SIGURD OTTAR 3 ÅR

I dag (eller var det forreige fredag) ble Sigurd Ottar 3 år! HURRA –han leve! Etter to forsøk klarte vi å vekke han med sang, kjeks og gaver på senga. Han er veldig opptatt av biler, så Isak og Aksel gjorde rett i å kjøpe en 20 år gammel pick-up på bruktmarked. Etter det ville han verken se eller høre om andre gaver (eller annet jordisk gods) den neste halvtimen. Mor og far hadde også plukket ut et kjøretøy som bursdagsgave; en fjernstyrt lastebil. Men ingen av de 48 batteriene som ligger i kjøkkenskuffen passet, så mye av formiddagen gikk med til å jakte på batterier. Først glemte jeg det da jeg handlet, deretter fikk Isak med seg feil da han syklet til butikken på hjørnet. Til slutt kom han tilbake med riktig batteri, og vi fikk kjøretøyet i gang. Men etter toppen tre minutter, fant bursdagsbarnet ut at lastebilen hadde flere viktige oppdrag i badebassenget, og siden resten av familien var opptatt med å forberede selskap, ble både fjernkontroll og lastebil badet vel og lenge. Og vips; sto den bom stille igjen.


I bursdagsselskapet kom Mary (78), Stacey (42) og Maggie (2 ½). Sistnevnte er Sigurd sin sweetheart, hun stilte med blomsterkrans og slør i anledning bursdagen, men var ellers ganske uhøflig og sprutet vann på jublianten. Siden Maggie og Sigurd babler i vei, mye med hverandre, har de lært hverandre engelsk og norsk; Æi hao mer, pis? Nei, not do det. Can I have strekk? osv. Vi spiste både pølser, vafler og bløtkake og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.


ingrid

CAMPINGLIV

Vi startet ut ferieturen med masse optimisme og lite forhåndsbestilt innkvartering og fikk erfare at det ble både dyrt og slitsomt siden vi først måtte krype inn på hotell og deretter flytte teltet tre ganger i løpet av de tre neste dagene. Men campinglivet -og ikke minst plasser- har mer å by på enn det mange kanskje liker å tilegne det. Hvor ellers får man en kveld rundt bålet med unge, håpefulle studenter som sykler tusenvis av miles fra Vancouver til St Barbara, eller 67 år gamle Rob, som etter tiår i anleggsbransjen, eiendomsmarkedet og tre nervesammenbrudd har funnet roen (og redet) i å male landskap og bo i en gammel van? Det ble mange hyggelige bekjentskaper i løpet av de tre ukene, både store og små har utvekslet mail, telefonnummer og invitasjoner til Chicago, Eugene, og Toronto.

Vi reiste fra Lynden til sentrale Oregon (Bend), derfra til California og Redwood, nordover langs hvite strender i Oregon (Highway 101), inn i landet til Eugene etter noen kalde dager ved kysten, nordover til Seattle og Bainbridge Island og så hjem. Tilsammen ble det tre uker i telt, så vi ble ganske gode på det etterhvert.


Snipp får frokost av isak


Ove i utforløypa


småkrypene mot redwood. trærne kan bli 2000 år gamle, 100 m høye, 15 m i diameter. rett og slett fantastisk


Crater lake, Oregon


i elveparken i eugene, her var det morsomt og ufarlig å la seg drive med vannmassene


oregon coast; kaldt og vakkert (som Norge mao:)


Med støtte fra Innovasjon Norge?


Dinosauruspark


Oregon dunes. Svære sandyner satt av til friluftsformål. og her er det motorisert friluftsliv som gjelder.


smorsegrilling med rob (67) og james (22). sistnevnte traff vi igjen i Eugene 4.juli. Smorse er grillede marshmellows skviset mellom to havrekjeks og sjokoladebiter. Anbefales


columbia river


Vårt kjære reisefølgei Eugene; Stacey og ungene, pluss Mr Sagway som var vert på en av campingplassene. alltid parat på sagwayen sin.

4.juli feiret vi i elveparken i Eugene (Oregon) der hele byen og vindistriktene utenfor hadde stablet sammen en morsom festival med musikk, vinsmaking, kunstutstilling, barneteater og mye mer. Etter en fantastisk fremføring av Gershwin’s Raphsody in blue, ble det hele avsluttet med et 25 min langt fyrverkerishow (jeg ble for øvrig sittende med klump i halsen, tanker om året som var gått og hva det neste ville bringe, hehe:).




På turen hjemover stoppet vi på bainbridge island utenfor seattle, hos douglas (og rebecca) som er halvt valdres og fetteren til jomfru bø. mye god mat, raske biler, svømmebasseng og fin sykkeltur


med tre snille gutter i baksetet klarte vi fint 250 mil på tre uker

Nå er det tilbake til strieskjorte og havrelefse for min del, fire uker jobb igjen før turen går hjemover. Men det blir nok noen flere campingturer i Washington, vi skal i hvert fall prøve å få oss en helg med rodeo i westernbyen Winthrop, øst for fjellkjeden Northern Cascades.

Ingrid

SCHOOL IS OUT!

Endelig er det sommerferie for Isak og Aksel som har jobbet hardt, hardt, hardt nesten hver dag i 5 ½ mnd. Men selv om det smaker godt med ferie og fritid, var sist fredag en litt trist og tung dag, for nå var det endelig far vel med mange gode venner, lærere og rektor. Og selv om det er lagt planer om både opphold som utvekslingsstudenter og Norges-turer, må vi vel se sannheten i hvitøyet og innrømme at det blir veeeldig lenge til neste gang – nærmere bestemt en halv barndom og vel så det.

Sist torsdag startet vi ferien. Planen var å dra innom San Juan øyene som danner skjærgården mellom Bellingham, Vancouver Island og Seattle sammen med The Elsners; familien til Aksel sin bestevenn, Jordan. Men skjærgården ble avlyst i siste øyeblikk og vi dro i stedet ned til Ben, Oregon -selveste sykkelhovedstaden i USA. Det ble mange fine turer turer på sti og i et lite utforanlegg.

Nå er vi i California og har syklet i Redwood skogen et par dager. det er rett og slett helt utrolig. familien bay-larsen ble med ett omvandlet til småkryp, vi rekker ikke opp til toppen av rota på de største trærne. det er komisk hvor små man blir til deres sammenligning.

på søndag snirkler vi oss nordover langs kysten av Oregon (og kanskje Olympic peninsula for de som har sett på kartet). Håper på fortsatt godvær for vi har basert oss på campingplasser og livet i et ikke-vanntett telt. Men vi har med sykler, solkrem, bøker og badetøy og regner med livet, havet og kjærligheten står for resten.

GOD SOMMER til alle der hjemme!!
Hilsen Ingrid

INGUNN og HARALD gjør USA

Etter mer en tre ukers ensomhet (etter at tante Heidi dro), kunne vi endelig kjøre sørover til SeaTac igjen for å plukke opp neste besøk. Også de hadde kofferten full av prim, kaviar, vestlandslefse og rømmegrøt, pluss sykkelsko, -shorts og yndlingspedalene sine. Og på tross av Harald sin forstuede hånd og ingrids dødsangst ble det en del bra sykkelturer (og blåmerker), både i Mt Galbraith og i selveste Whistler, Canada. Det ble også møte med svartbjørn, religiøse kjønnsfacister, car-crash event og karaoke på Bobby Lees. Alle hjemmelagde forestillinger om landsbygda i USA ble med andre ord bekreftet, som jo både er behagelig og enkelt å forholde seg til

SIGURDs engelske vokabular

blir større for hver dag som går. det er jo vanskelig å gjengi skriftlig akkurat det han sier, men noe som ligner på:

-can I have water?(wa:ld)
- come have chicken (tikken)
- æ kler av shoos'an
- this e ikke min

Han har en veldig god venninne og småkjæreste som heter Maggie J. Hun er også minste av tre og ganske tøff. Så det har vel gått opp for han at han må gjøre seg forstått hvis han skal ha noe å si der i gården.

ingrid

besøk tante heidi

tante heidi slapp heller ikke unna noen runder på sidelinja i løpet av de ti dagene hun var her. hun har vel aldri sett så mye fotball i hele sitt liv.

i tillegg til å lage pannekaker til frokost ble det tid til både shopping i vancouver og seattle, for ikke å glemme karaoke på bobby lees (video legges ut snart).
rasende billige og gode sandaler!

Bursdagsfeiring på Cheesecake Factory i Seattle. hvem skulle tro at dama var 39? (og at broren var 25?)

Hipp Hurra! etter ostekake til dessert var Heidi mett fram til avreise. Hyggelig med besøk og noen hjemmefra som man kan dele opplevelsene med.

Ove & Ingrid

fotballfinale

nå er fotballsesongen slutt, men det var mye moro på slutten. isak sitt lag kom i finalen, etter en superspennende semifinale med straffekonk og greier. en god sølvmedalje ble det til slutt.

aksel sitt fotballag spilte serie, men ser ikke ut til å ha det mindre moro for det!

slitne gutter etter to tøffe kamper!

17.mai

ble en riktig hyggelig dag. etter å ha sett GP-vinnerlåta på utube, kjørte vi av gårde til Ballard -en bydel i Seattle- hvor det bor mange skandinaver. faktisk er 17.mai feiringen her den største utenfor Norge, med 70 000 oppmøtte og en 2 t laaaaang prosesjon med brannbiler, budeier, chairleadere, fjordinger og Miss Nordic i en skjønn forening. og masse flott biler! (PV'en er lagt ut til ære for Larsen slekta og onkel Øyvind). Selveste ambassadøren var først i toget (hvor var sigrid?) men det morsomste var vel kanskje et utall menn i 60-70 årene som bar tittelen president (i en av de mange norske foreningene for vikinger, nordic, norse, scandinavian el.l) som satt trygt plassert på hver sin tilhenger, med flosshatt og kongevink.

i mangel av russ var guttene glade for å se hundrevis av drillpiker og chairleadere, og ellers folk som villig vekk kastet (og kastet) godteri til ungene på fortauet (1/2 kg var fangsten til isak og aksel). vi fikk til og med sett snurten av en same, og heldigivs hadde de pølse med lumpe og masse is.

men det aller morsomte var vel å treffe Svanhild (og hunden pepsi), farmor sin gamle vennine fra finnmark, og en av de 8 (?) som overvintret i hula på sørøya, vinteren 1944-45. en utrolig kvikk og sprek 82-åring som alle umiddelbart fikk sansen for. hun fortalt om både farmor og farfar, onkel bernhard, oldemor og sin søster (nancy) og bror (kalle), om deres flukt til vardø og skottland, og om hvorden det gikk seg sånn at hun endte opp i Seattle for snart 50 år siden. men selv om hun sa hun er blitt amerikaner etter alle disse årene, snakker hun med klingende finnmarksdialekt og hadde ord og yttrykk vel bevart ('nu e æ så sulten æ kunne spist en hest' og ' ka e de med ungan dokkers, det e jo ingen som e trollat?). vi stikker nok innom henne igjen, som hun sa 'det va rart å træffe dokker, det e som vi har kjent hverandre bestandig'.

Hurra for Norge og USA!

Ove & Ingrid

ps: vi hadde 24 grader i skyggen -det er nok på grunn av barack hussin obama, mener ove.

ps2: se dette kartet for observasjoner av en svartbjorn i seattle by -og selveste ballard- fra lordag til mandag! den gikk heldigivis glipp av promendaen paa 17.mai http://seattletimes.nwsource.com/ABPub/2009/05/19/2009236119.pdf

1.MAI

er selvsagt avlyst her i USA. Vanlig arbeidsdag og lite blest om internasjonal solidaritet. hvis man ser bort fra svineinfluensaen da. Obama har sagt nei til å stenge grensen til Mexico, til stor fortvilelse for enkelte. ellers er det lite blest om pandemien her i forhold til overskriftene jeg leser i norske medier. her går det stort sett i finanskrise og arbeidsledighet.

-men vi har skikkelig 1.mai vær. strålende sol og laber bris. også har vi fått besøk av Heidi som heldigvis har jetleg. hun stod opp kl 6, ryddet kjøkkenet og stekte pannekaker til alle mann- til og med nok til skolematen.
ingrid :)

Fotball og sykling

Både isak og aksel spiller fotball her borte. masse hyggelige unger og flotte trenere. hver lørdag er det kamp på Smiths road. her ser dere aksel og de andre førsteklassingene.

Ellers går det mye i sykling. Mt Galbratih er Isaks favorittsted, med et utall skogsløyper. det ligger en halvtimes kjøring hjemmefra. jo mere gjørme, jo bedre. noen som har forslag til hvordan han skal komme seg hjem?