Etter mer en tre ukers ensomhet (etter at tante Heidi dro), kunne vi endelig kjøre sørover til SeaTac igjen for å plukke opp neste besøk. Også de hadde kofferten full av prim, kaviar, vestlandslefse og rømmegrøt, pluss sykkelsko, -shorts og yndlingspedalene sine. Og på tross av Harald sin forstuede hånd og ingrids dødsangst ble det en del bra sykkelturer (og blåmerker), både i Mt Galbraith og i selveste Whistler, Canada. Det ble også møte med svartbjørn, religiøse kjønnsfacister, car-crash event og karaoke på Bobby Lees. Alle hjemmelagde forestillinger om landsbygda i USA ble med andre ord bekreftet, som jo både er behagelig og enkelt å forholde seg til
No comments:
Post a Comment